Over 50 % av norske boligkjøp i aldersgruppen 25–35 år gjøres av par eller samboere. Men få tenker nøye over de juridiske og økonomiske konsekvensene av å eie bolig sammen uten å være gift. I motsetning til ektefeller har samboere ingen automatisk beskyttelse ved brudd.
Sameieandeler — hvem eier hva?
Eierandelen avgjøres av hva som er registrert i grunnboken (tinglyst dokument). Standard er 50/50, men dere kan avtale 60/40 eller annet basert på hvem som bidrar med mest egenkapital. VIKTIG: dersom én part bidrar med 70 % egenkapital men det tinglyses som 50/50, eier den ene parten 50 % uten å ha betalt for det — skattemessig kan dette ses som en gave.
Samboerkontrakt
En samboerkontrakt regulerer: eierandeler i boligen, fordeling av felleskostnader og lån, hva som skjer ved brudd (hvem har rett til å kjøpe ut den andre?), hva som skjer ved én parts død (samboere arver IKKE automatisk — testament er nødvendig). Advokatkostnad for en god samboerkontrakt: 3 000–8 000 kr. Det er en av de beste investeringene du kan gjøre.
- 1Eierandeler (50/50, 60/40, annet)
- 2Fordeling av felleskostnader
- 3Kjøpsrett ved brudd (til hvilken pris?)
- 4Arveregler ved død — testament nødvendig
Låneopptak
Begge parter signerer normalt lånet solidarisk — dere er begge ansvarlige for hele gjelden, ikke bare halvparten. Hvis én slutter å betale, kan banken kreve hele beløpet fra den andre. Vurder å ha en eksplisitt clause i samboerkontrakten om hva som skjer med lånet ved brudd (f.eks. at én part har 3 måneder på seg til å refinansiere over i eget navn).
Tips: Unge samboere i Oslo: en hyppig løsning er at den med mest egenkapital yter et internt lån til den andre mot pant i boligen — dette kan dokumenteres og bidrar til riktig eierandelsfordeling.