Dokumentavgiften er Norges mest undervurderte boligkjøpskostnad. For en bolig til 5 millioner kroner utgjør den 125 000 kr, og den betales kontant ved tinglysing. Mange førstegangskjøpere glemmer denne kostnaden i budsjettet.
Hva er dokumentavgiften?
Dokumentavgiften er en statlig avgift på 2,5 % av kjøpesummen som betales når du tinglyserer hjemmelen (eierskapet) til en eiendom. Den gjelder kun selveierboliger (altså eiendommer med eget gnr/bnr-nummer (enebolig, selveierleilighet, tomt). Formålet er historisk rent fiskalt) staten tar sin andel av eiendomsomsetningen.
Når slipper du dokumentavgift?
Andelsboliger (borettslag) og aksjeboliger (aksjeleiligheter) er unntatt dokumentavgift. Når du kjøper en OBOS-leilighet, kjøper du egentlig en andel i et boligbyggelag (ikke en eiendom) og tinglysering skjer på en annen måte. Dette er en av grunnene til at borettslag historisk har vært billigere enn tilsvarende selveier.
- 1Borettslagsleilighet: ingen dokumentavgift
- 2Aksjeleilighet: ingen dokumentavgift
- 3Selveierbolig: 2,5 % av kjøpesummen
- 4Tomt: 2,5 % av tomteverdien
- 5Fritidseiendom (hytte): 2,5 % av kjøpesummen
Eksempelberegning
La oss si du kjøper en selveierblokk-leilighet i Frogner til 7 000 000 kr. Dokumentavgiften er 175 000 kr, som betales til Kartverket ved tinglysing. I tillegg kommer tinglysingsgebyret på ca. 585 kr. Til sammenligning: en OBOS-leilighet til samme pris = 0 kr i dokumentavgift, men du betaler ofte en andel av fellesgjeld.
Planlegg for avgiften
Dokumentavgiften er ikke en del av lånet: den må betales fra egenkapitalen. Mange banker er villige til å øke lånerammen for å dekke transaksjonskostnader, men sjekk med din bank i god tid. Husk at du også trenger midler til meglersalær (1–3 % for selger), flytte- og oppussingskostnader.
Tips: Er du usikker på om en bolig er selveier, borettslag eller aksje? Se i prospektet under 'eierform': dette bestemmer om du betaler dokumentavgift.