Dokumentavgiften er Norges mest undervurderte boligkjøpskostnad. For en bolig til 5 millioner kroner utgjør den 125 000 kr — og den betales kontant ved tinglysing. Mange førstegangskjøpere glemmer denne kostnaden i budsjettet.
Hva er dokumentavgiften?
Dokumentavgiften er en statlig avgift på 2,5 % av kjøpesummen som betales når du tinglyserer hjemmelen (eierskapet) til en eiendom. Den gjelder kun selveierboliger — altså eiendommer med eget gnr/bnr-nummer (enebolig, selveierleilighet, tomt). Formålet er historisk rent fiskalt — staten tar sin andel av eiendomsomsetningen.
Når slipper du dokumentavgift?
Andelsboliger (borettslag) og aksjeboliger (aksjeleiligheter) er unntatt dokumentavgift. Når du kjøper en OBOS-leilighet, kjøper du egentlig en andel i et boligbyggelag — ikke en eiendom — og tinglysering skjer på en annen måte. Dette er en av grunnene til at borettslag historisk har vært billigere enn tilsvarende selveier.
- 1Borettslagsleilighet: ingen dokumentavgift
- 2Aksjeleilighet: ingen dokumentavgift
- 3Selveierbolig: 2,5 % av kjøpesummen
- 4Tomt: 2,5 % av tomteverdien
- 5Fritidseiendom (hytte): 2,5 % av kjøpesummen
Eksempelberegning
La oss si du kjøper en selveierblokk-leilighet i Frogner til 7 000 000 kr. Dokumentavgiften er 175 000 kr, som betales til Kartverket ved tinglysing. I tillegg kommer tinglysingsgebyret på ca. 585 kr. Til sammenligning: en OBOS-leilighet til samme pris = 0 kr i dokumentavgift, men du betaler ofte en andel av fellesgjeld.
Planlegg for avgiften
Dokumentavgiften er ikke en del av lånet — den må betales fra egenkapitalen. Mange banker er villige til å øke lånerammen for å dekke transaksjonskostnader, men sjekk med din bank i god tid. Husk at du også trenger midler til meglersalær (1–3 % for selger), flytte- og oppussingskostnader.
Tips: Er du usikker på om en bolig er selveier, borettslag eller aksje? Se i prospektet under 'eierform' — dette bestemmer om du betaler dokumentavgift.