Hvor trygg er din bolig fra klimarisiko?

Klima-poeng er Verdikarts kompositt-score for klima- og naturrisiko per adresse, en verdi fra 0 til 100 hvor høyere er tryggere. Seks komponenter — flom, kvikkleire, skred, stormflo 2100, radon og fylkesvis klimaprofil — vektes til en samlet sum. Tanken er å gi kjøpere ett tall som oppsummerer hvor utsatt en bolig er, uten å erstatte en geoteknisk rapport eller takst.

Flom, kvikkleire og skred kommer fra NVEs offentlige WMS-tjenester (CC BY 4.0 / NLOD). Stormflo 2100 kommer fra Kartverkets havnivå-WMS. Radon er per-kommune sammendrag fra DSA og NGUs aktsomhetskart. Klimaprofil er fylkesvise framskrivinger fra Norsk Klimaservicesenter. Vi gjør ingen modellering selv — vi henter punktdata fra disse tjenestene og kombinerer dem etter en åpen formel som er beskrevet i metodologi-seksjonen over.

Den autoritative radon-aktsomhetskartdatabasen (NGU + DSA, 1:50 000) klassifiserer på grunnforhold, ikke på kommunenivå — det finnes ingen offisielt publisert per-kommune oversikt vi kan hente automatisk. Vi har manuelt kodet de 18 kommunene der dataen er tydeligst (Oslo, Bergen, Trondheim, og lignende), men resten markeres som "Ikke vurdert". I de tilfellene redistribueres radonvekten (10 %) jevnt over de fem andre komponentene i stedet for å gjette et nøytralt tall.

Kartverket beregner havnivå- og stormflo-kart for ulike returperioder (20, 200 og 1000 år) under klimaframskrivingen for år 2100. "200-år 2100" betyr et område som vil oversvømmes statistisk én gang per 200 år gitt det forventede havnivået i 2100. "20-år nå" betyr områder som allerede er utsatt for stormflo én gang per 20 år, altså adresser hvor flomrisiko er reell i dag og ikke bare i framtidsscenarier.

Klima-poeng er et godt screening-verktøy, men ikke en erstatning for fagvurderinger. WMS-tjenestene har punktoppløsning ned til ~10 m, men kvikkleire og kvartærgeologi kan variere over noen titalls meter — en geoteknisk rapport er nødvendig før kjøp av tomt eller bolig i grenseland. Klimaprofilen er fylke-oppløst og fanger ikke lokale mikroklima. Bruk Klima-poeng for å prioritere hvilke adresser du vil grave dypere i, ikke som siste ord.

Top- og bunn-listene scorer ett representativt punkt per kommune, ikke et snitt over alle adresser. For de største ~115 kommunene har vi hand-plukket sentrum (rådhus, torget, eller kollektivknutepunkt). For de øvrige distrikt-kommunene bruker vi Kartverkets representative interior-koordinat fra kommuneinfo-API. For sprawling fjell-kommuner kan dette punktet ligge på fjellsider som NVE-aktsomhetskartene flagger — det er reelt signal for det punktet, men ikke nødvendigvis for kommunesenteret der folk faktisk bor. Bruk per-adresse scoring for å sjekke din konkrete bolig.

Per-adresse scoring slår mot live WMS-tjenestene hver gang en eiendomsside besøkes, med 24 timers cache per adresse. Top/bunn-listene og sammenligningene på denne siden oppdateres månedlig via et manuelt skript for å unngå unødig WMS-belastning. NVEs aktsomhetskart republiseres typisk én gang per år; Kartverkets stormflo er stabil siden 2018. Klimaprofilene fra NCCS er fra 2021 og venter på republisering på 2025-grunnlag.

Norsk Klimaservicesenter publiserer fylkesvise klimaprofiler på den gamle fylkesstrukturen (Hedmark, Sogn og Fjordane, etc.). Miljødirektoratet annonserte i okt. 2025 at profilene skal republiseres på den nye 15-fylkers-strukturen, men ingen ferdigstillelsesdato er gitt. Vi mapper moderne kommunenummer til riktig pre-2024-fylkesprofil; når NCCS republiserer fjernes denne mappingen og fylkesnavnene blir konsistente med dagens administrative inndeling.